Kan du høre meg?

– Hallo? Kan du høre meg? Hallo?

Jeg gjør et åretak. Det er som jeg ror motstrøms. Phooooooh!

Det er så mange her. Titusener av blogger. Jeg lurer på om netthavet kan bli overfylt. Er det plass til meg? En båt til? Behøver virkelig nettet enda en stemme? Nei. Men jeg roper likevel. Vrenger mitt innerste ut. Jeg må høre meg selv tenke. Hvis jeg ikke roper ut blir det kaos.

– Kaos!

Normaltilstanden i hodet mitt er kaos. I et forsøk på å holde hodet over vann, skal jeg gjøre mitt ytterste for å bagatellisere mitt innerste.

– Se, jeg ror. Forsiktig, forsiktig.